Reiserbrev Tobago

Anne Grethe og Fred på langtur med

Dream Catcher

Carlotteville , Tobago 25 februar. 2007.  I dette reisebrevet vil vi fortelle hva vi har opplevd siden vi var på Mustique 29 januar. I denne perioden har vi kost oss på Mustique sammen med Pippa, Andrew, Benedicte, Fredrik og Sailabout, deretter har vi seilt vi til Tobago sammen med Benedicte og Fredrik. På Tobago kom først mor og Kåre og var sammen med oss i 14 dager  Deretter Solveig, Kjetil og Mari i ei uke.

Tobago 6 februar

 Vi seiler tidlig morgen ut av Britannia bay og setter kursen mot Bequia. Der skal vi sjekke ut og bunkre diesel. Vi planlegger en nattseilas til Tobago og forlater Bequia i 1400 tiden. Sjøen er grov  og vi hadde vinden foren om tvers. Fredrik ble sjøsyk og Benedikte og jeg kjente tendenser. Det falt derfor mye på Fred og han var på vakt fram til jeg avløste han i 0300 tiden. Endelig inne i Store Bay, Tobago i 0900 tiden. Gry og Felix møtte oss i dingien og ga oss gode råd i forhold til hvor vi burde ankre. Etter innsjekking i Scarborough spiser vi en sen luns på Iguana. Så sjekker Benedikte og Fredrik ut av Dream Catcher og flytter inn på hotell.

Vi gjør ting i orden for nå venter vi mor og Kåre. Jeg gleder meg veldig, De skal lande i 1800 tiden, men er kraftig forsinket og møtet blir utsatt til neste dag. Flyet deres mellomlandet i Surinam og der ble de sittende i flere timer. Dagen etter treffer vi de på Swallows, vår lokale seiler pub.. Det var utrolig kjekt når de steg ut av taxien. Etter mange klemmer og mye prat tilbringer vi dagen på Pigeon Point. Det er en veldig flott strand med lunsjkafe og små turistbutikker. Det er også mulig å få leie solstoler, og det er deilig å slippe å ligge rett ned på stranda. Mor og Kåre har med seg bøker, deodoranter, ansiktskremer og ikke minst kjettingteller for ankeret. Det siste har det vært litt diskusjoner rundt, for mor synes det lignet litt på en bombe. Det gjorde det igrunnen også, synes jeg. Nå er det det å si at verken mor eller meg har sett så mange bomber i vårt liv, og vi har derfor ikke den store erfaringen. Den gikk iallefall greit gjennom tollen. Mor og Kåre har ikke mye jetlag, men det er klart at de kjenner at de har vært på en lang reise. Det blir tidlige kvelder, men sånn er det egentlig her i Karibien. Det er ikke helt sant, fordi vi hører godt at noen fester på land der vi ligger i Store Bay på svai. .De er nok litt yngre enn oss, tenker jeg da

.

På kvelden koste vi oss på Coco Cafe. sammen med mor, Kåre, Benedikte, Fredrik, Osare og Gry og Felix. Dagene glir raskt inn i et mønster . Noen ganger treffes vi til middag og andre ganger soler vi oss sammen. Mor og Kåre bor på et koselig hotell i Crafton. De er skikkelig imponerte over at det går høner inne på hotellområdet. Det gjør det forresten overalt på Tobago. I byen, i gatene på kafeer hører du kakling og ser små skjønne kyllinger følge med hønemor.

Vi har 2 kjekke utekvelder med " fine dining". .Den ene kvelden er vi på Stone haven. Restauranten har en fabelaktig utsikt over sjøen. Vi hadde bestilt bord klokka 1900 og møttes på terrassen klokka 1745. Det er eventyrlig å se sola går ned. På terrassen var det et nydelig basseng. Maten er god, men omgivelsene er enda bedre. Mor og meg hadde bestilt fisk, men den var litt tørr. men vi holder ut:)

På søndag var vi på Bucco, på "sunday school". Dette har ingenting med religion å gjøre, det er navnet på den ukentlige gatefesten som består av stål panne musikk, soca musikk og etterhvert  DJ som spiller for lokale og turister. Mor og Kåre har blitt kjent med Gordon, en drosjesjåfør som de bruker når de skal på ekspedisjoner. Gordon vil gjerne vise oss hvordan det hele foregår. Han påstår at man blir "mellow" av rom og at det første vi bør gjøre er å kjøpe en halv flaske. Han tar oss med på et slags supermarked og kjøper en flaske rom og en liten cola. Dette heller han generøst i plastglass og topper det med 2 dråper cola.  Jabadadoooo.....Deretter lot vi rytmene lokke oss til den lille scenen hvor stål panneorkesteret spilt for harde livet. Fred lot seg friste til å gamble på hjemmelaget rulett. Han vant først, deretter tapte han alt. Det er vel kanskje en visdom i det. Deretter " limet" vi med mor, Kåre, Fredrik, Benedikte, Osare, Christina 5, Gry og alle de andre.

Når det gjelder musikk i Karibia er det spesielt  4 musikkstiler vi hører på Tobago. Det er calypso som de fleste kjenner.  Teksten i musikken er viktig og ofte politisk. Den andre er soca som er en blanding av soul og calypso. Dette er dansemusikk,  hvor tekst er mindre viktig.  Musikken er ikke så politisk som i calypso. Its all about winin`\.  ...det er den populære "bump and grind dancsen"- som danses i for eksempel karnevalet. Steel Drum er den tredje musikkstilen vi hører. Den oppsto da britiske autoriteter forbød afrikanske trommer. I dag kan et steelpan orkester bestå  av over 100 musikere. På Tobago hadde de en steelpan konkurranse  mens vi var der. Drosjesjåfører lå klistret til radioen. Som turister er det umulig å ikke bli revet med av musikken som drønner alle veier. Enten blir man irritert ellers så tramper man takten. Likegyldig til den er det vanskelig å være. De siste rytmene vi hører er reggae. Reggae oppsto på Jamaica tidlig på 60 tallet. og vi hørte utrolig mye Marley i Grenadinenen. Reggae høres på Tobago også, men langt mindre

Vi hadde planlagt en 2 dagers seiltur med mor og Kåre. Vi ville seile til Englishmans bay og slippe ankeret der og spise lunsj. Deretter til Charlotteville. Som sagt så gjort. Været var som vanlig strålende og vi gikk på en skarp kryss opp til Englishmans bay. Der fristet det med et bad før lunsj. Kåre ble så revet med av min oppfordring til å stupe uti  at han hadde brillene på. De ligger nå på havets bunn. Fra det øyeblikk måtte Kåre ha tolk i all menylesing. Det endte vanligvis med at han sa: "Jeg ta det samme som deg Hanne Lise"

Vi spiste en gedigen forhåndslaget lunsj. Kjempegod curry gryte, men ganske så mektig.

Vel framme i Charlotteville freser vi inn med dingien. Carlotteville er en søvnig bitteliten landsby som jeg synes er utrolig sjarmerende. Men pen er den ikke. Her har vi 2 deilige dager sammen. Vi spiste på Gails (fast meny- men kan velge mellom kylling-reker og fisk) Solte oss på Pirates bay. Til frokost hadde vi egg og bacon som Kåre lagte. Jeg bakte brød og etter vår lille joggetur på strandä var det nydelig med god frokost. i cockpit. Tiden gikk bre så altfor fort, snart var vi tilbake i Store bay. Turen til Charlotteville var et høydepunkt, det var vi enige i.

Mor og meg er begge fisker og fyller året i mars. Vi bestemte oss gi hverandre en spaopplevelse i presaang  på det veldig fine hotellet som lå i bukta. Vi hadde begge ansiktsbehandling og mor pedicure mens jeg hadde massasje. Jeg fikk en opptur på helsestudioet der,  for mens mor fikk behandling jogget jeg på tredemøllen. Det er tydelig at strandjogging forbedrer kondisjonen.:)  Det ble en kjekk dag. Nyrenset på alle måter hadde vi en fin lunsj på Iguana. Der ble vi servert av en veldig blid jente med en flott gulltann. Hun mente at hun hadde større mage enn meg, og det var tydelig at hun synes det var stas.

En dag bestilte vi drosje (Martin) og hadde en flott rundtur rundt øya. Mange små fort, nydelige bukter, kyllinger, regnskog og mye mer å se. Det var artig å kjøre gjennom regnskogen hvor vi kjente det ble litt svalere. Kaldt, sa Martin, men det kunne vi ikke være enige i.

Nå nærmer karnevalet seg med stormskritt. Vi hadde besøk en dag av Roar Helle og Mai Liss. Roar er kollega av Fred. De var på 2 ukers ferie og har  planlagt å bo i Trinidad under karnevalet. Vi hadde diskutert om vi skulle reise flere ganger. Det viste seg at ingen av de andre norske båtene planla å seile dit. Solveig og Kjetil skulle mønstre på hos oss søndag 18 februar . Mange har hevdet at karnevalet er utrygt og at sannsynligheten for å bli robbet er stor. Særlig er det utrygt i båtene. En mulighet vi hadde diskutert var om vi skulle la Dream Catcher ligge i Store bay og ta båten til Trinidad.. Vi endte opp med å feire karneval på Tobago. Dette karnevalet er mindre, men også flott.

Tobago 18 februar

Solveig, Kjetil og Mari  landet presis og vi møtte de på stam puben på Swallow. Herlig å se dem. Det føles nesten som Kjetil aldri har forlatt oss. Solveig var helt lik seg. Mari hadde imidlertid forandret seg svært. Hun hadde strukket seg og var blitt en ung nydelig tenåring. De var vinterbleke og ganske trøtte etter en lang dag med reis. Om kvelden spiste vi middag , men det ble en tidlig kveld. Solveig kjente seg litt uggen ettersom Dream Catcher som sedvanlig hev på seg i svellet i Store bay. En sjøsyketablett gjorde susen. Mari hilste på Felix og Tobias og vi fikk høre planene de hadde for karnevalet. Dagen etter var karnevalsdag 1. Vi hadde en avtale om å treffe mor og Kåre i Scarborough og vi ble stående å se på alle de forskjellige barna som danset forbi oss. Hovedopptoget var på tirsdag, men det ga en fin forsmak Vi hadde avtalt at vi skulle ut å spise på kvelden og fikk drosjen til å kjøre oss til Hilton på Plantation. Det var en ordentlig nedtur. Ja da, stort og flott, men det manglet fullstendig varme og sjel. Men, hadde vi kommet, så skulle vi spise. Mor og Kåre skulle reise dagen etter, så kvelden var litt trist. Jeg var glad for å se Solveig, Kjetil og Mari, men trist for at mor og Kåre skulle dra. Godt å vite da, at vi hadde delt noen fine opplevelser.

Tirsdag 20 februar har vi som vanlig deilig frokost i Dream Catcher. Jeg baker brød om kvelden, og om morgenen setter førstemann brødet i ovnen. Det er fortrinnsvis mel som Kjetil har flybåret til Grand Canari som nå går med. Alle melposene Tove har tatt med er oppspist. Det er deilig med en god start på dagen. Jeg hadde en avtale å treffe mor og Kåre på deres hotell for å si adjø, og ventet på Fred som var på snorkletur med Kjetil, Mari og Tobias. Endelig på hotellet til mor reiste vi ned til Bucco. Der hadde vi en sjarmerende lunsj på en velidig lokal kafe. 150 kroner betalte vi for deilig kylling og pils. Vi spaserte tilbake til hotellet og satt og ventet ved bassenget. Mor og Kåre hadde en lang flytur foran seg, og grudde seg  for den.. Jeg visste at det var lenge til jeg skulle se dem igjen, og det ble avskjedstemning.. Endelig kom Gordon, og da var det kyss og klem. God tur hjem begge. Det var veldig hyggelig å ha dere her. Vi vil savne dere.

Etter å ha vinket til mor og Kåre ventet jeg på Fred i det fredelige hotellområde. Nå var det dags for en grand finale på karnevalet. Fred hadde med seg Tobias i taxien mens Solveig, Kjetil og Mari hadde reist i forveien. Karnevalet- den store festen før fasten, religiøst innhold og ganske fargesprakende og kroppslig. Vi ble ikke skuffet. Karnevalet, kostymene, stemningen, det overgikk hva vi hadde ventet oss. Vi så  noen få hvite i opptoget, de danset i vei, men jeg fikk en litt blandet følelse. Men de så fornøyde ut  Alle danset foran dommertribunen og det var mange innslag med snert i. som viste motsetningene svart vs hvit. La oss si det slik, vi kom ikke heldig ut der.

På kvelden hadde vi bestilt på Kariwak restaurant. Solveig og Kjetil vurderte å booke seg inn på hotellet og vi var spent på hvordan det så ut. Det har en forretningside som jeg synes er spennende og de tilbyr bla Tai Chi og div meditasjon hver morgen. Tobias var fortsatt med oss og vi satt snart benket rundt bordet. Men ikke før Mari og Tobias hadde smakt fruktpunsjen der. Den var god og det samme måtte vi si om rompunsjen..Fred testet fortsatt Pina Colada  og jeg tror denne fikk karakteren 7. Kunne vært bedre, med andre ord.

Det samme kunne man si om servicen.. TTT,- de tre t`\er gjelder her i Kariba. Ting Tar Tid. På den annen side så skal man ikke noe sted. Og maten var kjempegod.

Onsdag koste vi oss på stranda. Det er deilig å slappe av, prate de gode samtalene med Solveig og døse litt. Det har ikke blitt så mye soling fram til nå, så i denne perioden har vi tatt det igjen. Mari, Kjetil, Fred og Tobias var på ny på revet og snorklet. Om kvelden lagte vi middag i Dream Catcher. Det var Kjetil som sto for marinering av kyllinglårene og jeg lagte potetstappe, med halvparten søtpoteter. ( sjekk den Hans) Det var kjempegodt. Men kvelden er ennå ung når vi alle tumler i seng. Sånn er det bare med den friske sjølufta, lang soledag og full pinne...

Torsdag delte vi oss i et dame og herrelag. Damene gikk på Coco, det fine hotellet, og betalte oss inn på gymmen. Der trente vi i aircindition rom og dusjet og dusjet. Det er noe eget med å kunne bruke så mye vann man vil. Når jeg kommer hjem skal jeg allikevel prøve å følge opp mine nye gode vaner. Det er å skru av vannet, slå av lyset osv. Det går automatikk i det på en bår. Deretter (nå kommer rosinen i pølsa) gikk vi på hotellets lunsj buffe. Det var kjempekoselig og veldig godt.. Herrene dykket og skal vi tro de fornøyde ansiktene var dette også topp. Kvelden tilbrakte vi på coco kafe, mens vi planla vår lille utflukt til Carlotteville. Kjetil fikk motstridende beskjeder når han skulle bestille hotell på Kariwak, så på et tidspunkt den ettermiddagen ble det  fram og tilbake før bosted var ordnet til alles tilfredshet. Endelig alt på plass og vi var klar til å lette anker.

1100-fredag -seilturen var endelig i gang etter utsjekkingsrutinene var unnagjort. På veien inn til Scarborough fikk Fred og meg en ekstratur mens drosjesjåføren kjørte en tannløs skjønn pjokk til daghjemmet. Han var litt forundret når jeg holdt han, men han tok det med godt humør. Vi hadde en strålende seilas til Carlottevile-. Mari var førstestyrmann og jeg slappet  av på sofaen. Solveig og Kjetil fikk lest og sett på den nydelige kyststripen, og vi hadde en fortreffelig lunsj med de restene etter kyllinglårmiddagen.

Hvorfor bryte en god rutine, tenkte vi og tok de med oss på samme rundtur som med mor og Kåre, først til Gail på fredag (veldig godt) og terrasse restauranten på lørdag. Solveig fikk god kontakt med innehaver som kunne fortelle at mange fra Tobago var late, men skulle man ha bil og hus måtte man jobbe. Det var vanskelig å være uenig i det. Lørdag var vår siste kveld og da var det fram med champagnen som Solveig og Kjetil hadde hatt med. Mari fikk pepsi  cola og Toblerone. Det er utrolig hvor fort tida går. Det er jammen lett å legge planer når man sitter sånn under stjernehimmelen. Solveig og meg hadde tenkt ut et godt forslag til mennene våre. Det var at de skulle få være med på en weekend tur til London om ikke så altfor lenge. Det er alltid godt å ha planer, da er det ikke så trist å skilles. Solveig, Kjetil og Mari skal kose seg en uke til her på Tobago. Onsdag som kommer, blir en festdag vi er litt leie for at vi ikke kan delta på, for da fyller Mari året. Det er den første av 2 store dager for henne i vår. Solveig og jeg har også en stor dag i år. Det er akkurat 40 år siden vi ble kjent på Stangeland skole. Det kreves minst en champagne for å feire det.... Med alt dette i bakhodet klemte vi hverandre på kaien på søndag. Kos dere på Kariwak- og vi snakkes snart. Hils hjem til alle jentene i foreningen (Sidsel, Solveig og Elin), og si at jeg savner dere alle. 

Nå er Fred og meg i gang med å planlegge vårt neste legg. Vi vil nordover . Vi seiler til St Lucia og får se litt an hva vi gjør. Vi må ha opp båten og planleggingen må skje rundt det. Vi vil gjerne til BVI og vil gjerne treffe Pippa og Andrew. Siste nytt er at Rønnaug og Nigel også vil være i Rodney bay om noen dager. Som ikke det er nok fikk vi mail  fra Gill og Alan. De kommer også.

Om gode 3 uker får vi nytt besøk av Rigmor og Steinar. De lander på Martinique sammen med Evy og Kjell, men er fleksible og tar båt eller fly til der vi er. Sånn må det nesten være når man seiler. Vi har bare 10 uker igjen før vi må sette kursen hjemover, og det går fort.  Vi har planlagt 3 dager på hotell når jeg fyller året. Det gleder jeg meg stort til. Det blir på Dominica fra 4 til 7 mars.

Ellers  har vi det fortsatt kjempefint. I kveld har vi sett Gymnaslærer Pedersen (takk Solveig og Kjetil). Men som alle vet, film er best på kino- men det er ikke så verst i egen båt i Karibia heller. :)

 E-mail:

 Mail til Dream Catcher

 Mail til Anne Grethe

 Mail til Fred

 Telefon

 Anne Grethe +47

 Fred +47 91 31 28 59

 Satelitt 00881631563730

 Båt

 Call sign: LK8946

 MMSI: 257 660 980