Reisebrev mai 2007

Fayal, Horta 27 mai til 10mai.

Alle 3 har vært oppe siden 0500 og fulgt kystlinjen med øynene etter som vi  nærmet oss.  Klokka er 0620 UTC i det vi seiler inn havne bassenget. Vi diskuterer for harde livet: "hva er egentlig klokka"?  Noen av oss mente  0420, andre 0520, men faktum er at lokal tid er lik UTC. Endelig ankeret i bunn på Fayal, Horta. og den omstendelige prosess med å fylle diesel og å sjekke inn er i gang. Vi hadde krysset fingrene for at vi ville få plass i marinaen og vi var kjempeheldige. Horta er et sted hvor seilere blir liggende å vente på været og marinaen er ofte full. Etter mange viderverdigheter var vi på plass i moloen innenfor breakwateren. Puh.. Her lå Medow, Christina 5, Sailabout, Capella, Hvorfor ikke, Bris, Harry Z og Gry. Og mange har vært her før oss. Det er alle kunstverkene som langturseilere har malt, et tegn på. Vi nordmenn er godt representer. Det er veldig hyggelig å kjenne igjen noen båtnavn og bilde av Fred v iser logoen til Ove, Fred sin kollega og vår backup på loggen

Ettersom ettermiddagen skrider avgårde får vi besøk av mange seilervenner som vil hilse på. Om kvelden er det planlagt felles middag for alle nordmenn på Peter Sportsbar og det  ble et utrolig kjekt gjensyn. Meadow arrangerte vorspiel ( og nachspiel skulle det vise seg)

Herlig med velkomstkomite, Gry, Nina, Fred, Jarle og Preben

Bjørn

Heidi, Anne Grethe, Åge og Vegard

Jørn

De to ukene på Horta har gått som en røyk. Vi har hatt flere utflukter sammen med Capella (se hjemmesiden  Capella.) Først leide vi bil og hadde en spennende spasertur til vulkanen her på øya. (8 km) Turen gikk langs krateret og det var en flott utsikt. Det er en nydelig blomst.terprakt her med masse viltvoksende Hortensia og Kala og det er fantastisk grønt. Jeg visste ikke hvor mye jeg har savnet fuglesang før jeg om hit..Her kvitrer fuglene i kor.

Andre turen var til vulkanen Pico på øya  Pico. Vi startet grytidlig om morgenen og tok ferja over i overskyet vær. Ikke akkurat drømme vær for en topptur men vi håpet det vllle lette. Turen tar 3 timer opp og 3 timer ned, og det er jo faktisk en tur. Totalt stiger vi 1000 høydemeter.

Guide (påbudt for å bestige Pico)

Som bildene viser så lettet det ikke. Det ble en våt, men kjekk tur. Endelig oppe viste det seg at vi måtte klyve 70 nye meter for å komme helt til topps. Nina, jeg og Fred fant et lite ly, feiget ut og slo floker og spiste matpakken, mens vi ventet på guiden, Cecilie, Johnny og Bjørn som klatret de siste metrene. Underlaget var langt fra ideelt, masse løs lavastein og det var nervepirrende å gå opp og ikke minst ned. Vi har blitt veldig imponerte over Bjørn sine seilersko, de dekker alle behov. De fungerer både som selskapsko, seilersko og fjellsko. Han har imidlertid ymtet frampå  med  at de nå har fått en forkortet levetid. Så det blir nok nye ved første leilighet.

Meadow guttene ( se  Vanntrivsel.) har hatt en langtur som endte litt sørgelig. De brakk masten 800 nm fra Azorene og med et uvanlig pågangsmot og en utolig evne til å fokusere på det positive kom de seg i land med diesel både fra den amerikanske marine  og en russisk tankbåt. De fikk til og med litt "digg" fra US navy. Vegard fra Meadow fyllte året 29 mai og denne feiret vi på den nydelige Posadaen som ligger med utsikt over havna. Det ble en veldig koselig kveld.

Vegard sin fødselsdag

Den tredje turen sammen med Capella var til Sao Jorge. Vi tok igjen ferja tidlig søndag 3 juni. Vi hadde bestilt stor bil og hotell på Sao Jorge og vi tilbrakte 2 dager der. Om kvelden var vi på en  lava restaurant med en fantastisk utsikt og spiste tidenes beste måltid.

Utsikt fra hotellet

På Sao Jorge hadde feiret de en fest til ære for den hellige ånd

Mandag gikk vi tur til et naturlig badebasseng som har kommet som et resultat av et vulkanutbrudd på 1700 tallet.

Endelig (etter 15 dager) kommer Nano (se blogg Nano.) og Seven ( se hjemmeside Seven).  Et lite skår i gleden er at de ikke får plass i marinaen. Det er kjedelig å ligge på svai når man har vært lenge dager på havet.  Ikke minst når værmeldinge varsler  45 knop i de nærmeste dager .  Da blir det ankervakt for våre venner, og det blir lite vi får se til dem. Vi håper at de kan gå i land i morgen. 8 juni slik at vi kan ha en avskjedsmiddag med dem. Vi planlegger nå å reise i første værvindu. Det kan se ut som vi kan komme oss avgårde på søndag 10 juni.

Bilder fra overfarten Bermuda-Azorene,

Horta 15-27 mai

Nydelig kveldsstund

Vi seiler genaker

En litt alternativ 17 mai

Vi hadde en fantastisk seilas, se logg

Bermuda 4-15 mai

Fredag 4 mai i 1600 tiden nærmet vi oss Bermudas kystlinje i nydelig kveld sol. Innseilingen til St George  var spennende. Det er alltid stas å komme sjø veien til et nytt sted. Her var det mye å se. Øya  er svært utbygd og førsteinntrykket var mange hus og alle i  pastellfarger. Etter 6 dager i sjøen var vi temmelig sugne på å komme i land, så det var høy stemning i Dream Catcher i det vi nærmet oss ”the split bouy”, et  kardinal merke rett ved kanalen inn til St George.

Bermuda radio har en prosedyre for hvordan ankomme, og jeg var glad for at Fred hadde satt seg inn i hvilke opplysninger de trengte. Bermuda er et land med orden på ting, og dette viste seg allerede i vår første kontakt med Bermuda radio. Det var ikke lite de skulle vite om oss. Det er rart med radiostemmer. Man danner seg et inntrykk av radiostemmen, og ”vår stemme” var tydelig og kultivert-. veldig britisk- det føltes  kjent og trygt. De fulgte med oss på radaren og hadde full kontroll over skips trafikken. I det vi var i ferd med å gå inn i  kanalen til St George, fikk vi  beskjed på VHF om å vente på et container fartøy som skulle ut,  men etter litt ventetid var vi endelig inne og  kunne  ankre.

Etter innsjekkingsprosedyren var veien ikke lang til nærmeste restaurant. Vi koste oss med god rødvin og pizza med ekstra hvitløk. Deilig å være i land. Nano kom i 2200 tiden og vi tilbrakte resten av kvelden sammen. De inviterte på Moet champagne og vi hadde en trivelig kveld. Ikke uventet ble det mye snakk om været, både været vi hadde hatt under overfarten og været vi nå hadde. Sjøtemperaturen hadde falt med nesten 10 grader fra St Martin til Bermuda, dag temperaturen var ca 22 grader. Ganske uvant etter 4 måneder med stabilt vær på 30 grader. Litt koselig å finne fram dyner og flis genser, men det ble ganske tydelig for oss at vi var på vei hjem.  Lørdag morgen reiste vi sammen med Rønnaug og Nigel inn til Hamilton og var turister. Bermuda er et velstående land ( rangert på 9 plass i forhold til BNP) og det er full sysselsetting. Turist industrien retter seg mot den velstående turist, og hotell og restauranter er kostbart. Alt må importeres og det er turistsesong hele året. Bermuda føles veldig britisk, noen vil hevde at Bermuda er mer bristisk enn England. Man kjører på venstre side av veien, kaller ”soccer” fotball, mange politimenn har bobby hjelmer og dronning morens bursdag er fridag. Bermudianerne er svært høflige og hilser alle og forventer å få et hyggelig svar. Styresettet er basert på det britiske parlamentariske system. Vi fant raskt ut at den letteste måten å forflytte seg på er å ta bussen. Det var en veldig sjarmerende buss tur inn til Hamilton. Bermuda er  knyttet sammen med broer og det var mange flotte strender og velstelte parker. Vel framme i Hamilton fant vi en staselig by. Fine kirker, nydelig waterfront og (ikke minst) mange butikker. Rønnaug og meg stakk hodet inn i en Max Mara butikk, men skjønte raskt at vi måtte tilbake uten menn. Nigel og Fred har det til felles med mange andre menn, de mister tålmodigheten etter 5 minutt.

Rønnaug og Nigel 

 Søndag begynte sjøen i lagunen å bli opprørt. Værmeldingene hadde varslet kuling. og  vi var veldig fornøyde med at vi var trygt i havn og både søndag og mandag var vi ankervakt i  båten. Om natta hadde vi på vår elektroniske ankervakt, og Fred var oppe flere ganger natt til mandag for å sjekke om ankeret holdt. Vi har et delta anker på 40 kilo og det er 10 kilo mer enn standard ankeret. Det føles veldig trygt når det blåser 35 knop i kastene inne i en trang havn.  I morgentimene mandag kalte Nano oss opp på VHF. En ketch som lå for anker dregget og båten så helt forlatt ut. Båten hadde dregget mot brygga og var i ferd med å slå mot betongkanten. Nigel og Fred hoppet i dingien og hadde noen hektiske timer ombord i den ubemannede båten. De fikk selskap av mannskap fra  s/y Prince William og de klarte å starte motoren, få ankeret til å sitte på ny, finne et ekstraanker i piggen og sikre båten. Eieren hadde heldigvis gått fra båten ulåst med nøkkel i. Når eieren endelig var tilbake og fikk se båten sin ankret en helt ny plass, freste  Nigel og Fred  bort til han med dingien for å forklare hva som hadde skjedd. Som belønning for redningsdåden fikk de av eieren 2 halve flasker med rom. ....:) Så nå lurer vi på når vi skal ha rom fest??

Mandag kom s/y Seven fra Bahamas. De hadde hatt noen tøffe døgn i sjøen og var slitne og trengte søvn. Det var ganske mange båter på svai i St George og jeg tror ikke det var noen som disse dagene hadde lyst til ¨være på havet..  Tirsdag kveld, etter en lang reise, kom Bjørn fra Antigua.

Vi , Ingrid og Alexander fra SY Seven   Seven.

Bjørn

Vi tok i mot han på vår lille pub og hadde noen koselige timer på restaurant. Nå kunne egentlig eventyret begynne, men værvinduet manglet. Vi har kjøpt oss en værruter tjeneste og han (Mads)  mente at vi burde vente til over helga før vi satte kursen mot Azorene. I mellomtiden fikk vi kose oss som best vi kunne. Onsdag hadde vi satt av til sightseeing, og vi leide scootere  sammen med Nano og Seven. Vi hadde en fabelaktig dag, hvor vi besøkte et gammelt fyr, Bermuda maritime museum. Royal Navy Dockyard og vi avsluttet dagen med en hasardiøs scootertur i Hamilton. by Vi oppsøkte Meadow som lå på dingi marinaen i Hamilton, men de var ikke hjemme.

Ellers har vi fått dagene til å gå her i George. Vi har vært i Hamilton flere dager (shoppet), vært ute å spist med Seven og Nano, på lørdag hadde vi grill/bryggefest med alle skandinaviske båter. Vi var sikkert 20 stk, og det ble en veldig koselig kveld. Vi trenger å knytte kontakter med alle som skal til Azorene, og det ble bestemt at vi skulle ha skippermøte å diskutere rute og værmelding på mandag 14 mai. I dag søndag 13 mai lyner og tordner det, og det er meldt om lavtrykk, vind fra nord og mye bølger de neste 2 dagene. Vi går ikke ut i slikt vær Fred og Bjørn har gått gjennom alt sikkerhets utstyr- så vi begynner å bli ganske beredt. Jeg har bakt brød og laget currygryte som er i fryseboksen, så nå må vi bare vente.....I  kveld venter vi s/y Anna. Morten har seilt singelhanded fra St Martin (uten autopilot) med vindror, men lite vind, så han har ikke sovet mye den siste uka. Elles er de andre norske båtene på vei fra forskjellige destinasjoner i Karibia. De har gått en direkte rute, men har vært heldige, og fått mye vind. De kommer nok fram før oss...

Oppdatert 7 mai 2007

Fremme på Bermuda fredag 4 mai!

Vi forlot Marigot bay, St. Martin 30 april med kurs nordover til Bermuda. Vi hadde fin seilevind de første dagene men etter hvert slakket vinden og vi valgte å gå for motor de to siste dagene. Et lavtrykk som var varslet gjorde ikke den avgjørelsen spesielt vanskelig. Dette legget på vel 859 nm er det lengste Anne Grethe og jeg har seilt uten mannskap. Må si at det gikk kjempefint.

For  tidligere reisebrev, klikk på reisebrevene i høyremargen

E-mail når vi er på havet.

Kun tekstmailer,

ingen bilder og vedlegg

Mail til Dream Catcher

E-mail når vi er ved land 

Mail til Anne Grethe

Mail til Fred

 Telefon

 Anne Grethe +47 415 68 140

 Fred +47 91 31 28 59

 Satelitt 00 8816 3156 3730

 Båt

 Call sign: LK8946

 MMSI: 257 660 980